Protektorama

Protektorama globalis toxic [5.5.5.7] Lyderhorn Lifeline, September 17, 2022 As part of aLifveForms’s exhibition, 2022 An Acrobats, Kunsthall 3.14, Bergen.

Installation view from aLifveForms’s exhibition, 2022 An Acrobats, Kunsthall 3.14, Bergen.

1/3

Som en «aLifveForm» som blir næret og pleiet av J P Raether og andre, antyder Protektorama muligheten for at kroppene våre er proteser for de digitale enhetene våre, ikke omvendt. Enhetene vi bærer med oss, gjør det mulig å kommunisere raskere og mer effektivt en noensinne – men til hvilken pris? Til tross for at vi konstant er tilkoblet gjennom teknologien, opplever vi også økt sosial isolasjon – fordi vi har begynt å se ned, i stedet for å se opp.

I sin opptreden under Bergen Assembly på Kunsthall 3,14, som en del av utstillingen En akrobater, knytter Protektorama bånd til byens historie med ritualer og magi. Hun tar initiativet til en prosesjon inn i naturlige og post-naturlige rom der ulike former for tilkobling (som mobiltelefondekning) enten forsterkes eller forskyves. Besøkende er invitert til å bli med i en «teknologimagisk heksesirkel» med Protektorama ved en rekke trylleformularer og besvergelser, og hun leder også en prosesjon til toppen av Bergens heksefjell – et sted hvor det ryktes at folk har sett hekser. Her opptrer hun som en WorldWideWitch som trekker veksler på historien bak overnaturlig energi, og kobler okkulte og mystiske rituelle praksiser sammen med den teknologifetisjen og besettelsen som ofte preger vårt forhold til enhetene og smarttelefonene våre. Protektoramas ritual anerkjenner historiske heksers opplevelser som utstøtte og forfulgte, og vektlegger deres rituelle praksis og potensial for magi, selvransakelse og helbredelse.

Dette uttrykket for geomantisk hekseri utforsker blant annet hvordan dagens teknologi kan knyttes til spirituelle og geofysiske kilder – for eksempel ved å undersøke de eldgamle, sjeldne jordartsmetallene, malmene og mineralene som finnes i smarttelefoner. For Protektorama utgjør disse ritualene en motgift mot opplevelsen av kroppene våre som proteser for kommersiell teknologi, noe som kan gi deltakerne et nytt forhold til kraften som ligger latent i materialene og materien.

En akrobater
Kunsthall 3, 14
2. Etasje
Vaagsallmenningen 12
Bergen 5014
nettside →

Kunstnerbiografi

Protektorama er en kunstig identitet krystallisert i 2011 og roten til Protektoramae, en pakt av WorldWideWitches. Hun har jobbet som Smartphone Sangoma og Unholdenschar. I 2014 ga hun seg for å bli en reiseheks (kalt globalis), og i 2016 utviklet hun seg til en sjelden jordokkultist (toxicae).

Hun utvikler kontinuerlig sin rituelle praksis, og har tidligere utforsket fjelltopper, steinsirkler og andre naturlige steder uten digital mottakelse (for eksempel i 2013 ved Riedbergjoch i Alpene, og på Isle of Arran i Skottland i 2015), i tillegg til å besøke steder med avansert teknologi (som Times Square i 2014, eller Berlins Apple Store i 2016).

Protektoramas intervensjoner avslører at vår mest avanserte teknologi er sammenvevd med det vi kaller arkaisme eller natur, til tross for vår illusjon om at mennesket hersker over natur og miljø.

aLifveForms utvikler seg som ulike former av det de kaller «vesener» i en rekke forskjellige miljøer og habitater. For tiden finnes det tre aLifveForms: Protektorama, Schwarmwesen og Transformella, som har blitt ynglet som egne entiteter. aLifveForms undersøker ideen om konstruert forfatterskap i en evolusjonær prosess av identitetsskaping og -oppløsning. Som stedsspesifikke AlterIdentiteter utforsker de hvordan virkeligheten dannes gjennom språk. aLifveForms er språkdrevne og sammenflettet både med moderne teknologi og fellesskapene rundt dem. De leder tankene mot tilstander av schizofreni, drag og forestillingen om pseudonymet. Selv om SelvSøstrene Protektorama, Schwarmwesen og Transformella tilsynelatende er kunstige – eller «psyko-virkelige», som de kaller det – eksisterer aLifveForms i en verden hvor de blir like ekte som deg og meg. Alle aLifveForms næres og pleies for tiden av kunstneren J P Raether, som er deres viktigste omsorgsperson. De blir også i økende grad samskapt av de midlertidige miljøene de befinner seg i, som de med sin svært entropiske og flyktige eksistens er fullstendig avhengige av. J P Raether gikk på Universität der Künste (UdK) i Berlin, og underviser i masterprogrammet i performativ praksis ved Kunstakademiet i Nürnberg.