George Grosz

Installation view from the exhibition George Grosz: Between Two Self-Portraits, 2022 The Professor, Faculty of Fine Art, Music and Design, UiB (KMD) Bergen.

1/3

I samlingen til Berlinische Galerie i Berlin finnes et selvportrett George Grosz malte i 1927, Selbstbildnis als Warner (selvportrett som varsler). Kunstneren framstiller her seg selv i runde briller med tynn gullinfatning og en blågrå kittel fra 1900-tallet, en slik som lærere eller forskere vanligvis gikk med. Han står vendt mot tilskueren med en finger hevet, tilsynelatende som en advarsel, og stirrer rett mot oss med et intenst og alvorlig blikk. Han har noe å fortelle oss, og det haster.

Verket ble skapt i en spesielt urolig tid i Europas historie. Det ble malt fire år etter at Adolf Hitler gjorde forsøk på statskupp i 1923, og resonnerer i dag som et tragisk forvarsel om nazistenes grusomme handlinger i årene som fulgte. Vi kan ikke skille Grosz’ politiske engasjement fra selve verket – det forteller mye om den urokkelige troen maleren hadde på kunstens evne til å formidle et budskap, og på de pedagogiske mulighetene i kunsten. Det er kanskje derfor han valgte å framstå med den nøkterne holdningen til en lærer.

En reproduksjon av dette selvportrettet vises som en del av utstillingen Professoren, i en panelutstilling på Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved UiB. Sammen med dette maleriet henger folioer av politiske trykksaker publisert mellom 1920 og 1930 i ulike venstreorienterte magasiner og aviser, blant annet litografiene Im Schatten (I skyggene, 1921), Die Räuber (Røverne, 1922) og Hintergrund (Bakgrunnen, 1928). Utstillingen avsluttes med en reproduksjon av et av Grosz’ siste selvportretter, Myself and New York (1957).

I denne kollasjen gjør Grosz narr av seg selv ved å fremstille seg som en full klovn kledd som en showgirl fra en cabaret. Han holder en flaske med Four Roses-bourbon, og vi ser New Yorks skyskrapere i profil i bakgrunnen. Groz malte dette verket lenge etter Berlins mørke år i mellomkrigstiden – det bygger på den myteomspunnede amerikanske drømmen. Han bodde og underviste i USA fra han ble tvunget i eksil i 1933, og i 1950-årene var USA preget av fremskritt og optimisme. Når vi sidestiller de to verkene – det nøkterne, alvorlige selvportrettet fra 1927, og den overveldende dekadansen i det han malte 30 år senere – ser vi motsetningene som sliter i en kunstner som aldri sluttet å se på seg selv eller samfunnet rundt seg med et skarpt, kritisk blikk.

Professoren
Fakultet for kunst,
musikk og design, UiB (KMD)
Møllendalsveien 61
5009 Bergen
nettside →

Kunstnerbiografi

George Grosz var kjent for sine bitende karikaturer underbygget av samfunnskommentarer om livet i Berlin. Tegningene og maleriene hans er karakteristiske, med ekspressive streker. Grosz studerte tegning i Dresden, Berlin og Paris fra 1909 til 1913, og meldte seg frivillig til infanteriet under første verdenskrig. Etter dette utviklet han en sterk anti-krigsholdning og produserte en rekke raske skisser blant annet av kamerater, offiserer og sykepleiere.

Etter at han flyttet til Berlin, skildret han krigens herjinger i tegningene, blant annet gjennom sterke framstillinger av vansirede krigsveteraner. Han angrep også det han så på som Tysklands gjennomgripende moralske og sosiale korrupsjon, og skildret borgerlig dekadanse og forskjellene mellom fattige og rike, samt krigsprofitører under nazistenes herredømme. Maleriet Selbstbildnis als Warner (Selvportrett som varsler) fra 1927 var en reaksjon på fremveksten av fascismen, og den hevede pekefingeren er en formaning om å være oppmerksom på de sosiopolitiske endringene. Senere sa han: «Jeg innså at folk faktisk ikke hørte på hva jeg ville si med arbeidet mitt. Advarselen min var for døve ører.»

Grosz var en nøkkelperson i Berlins Dada-bevegelse fra 1917 til 1920, og en pionér innen fotomontasje sammen med John Hartfield og Raoul Hausmann. Han ble også assosiert med den satiriske realismen til Den nye sakligheten (på tysk Neue Sachlichkeit). Da nazistene grep makten i 1933, flyttet han til USA, siden han allerede hadde undervist ved Art Students League i New York. Etter noen år ble han amerikansk statsborger. I USA arbeidet han mest med stillebenkomposisjoner og landskap.

Grosz vendte tilbake til Berlin i 1958 og døde bare noen måneder senere, da han falt ned en trapp etter å ha vært ute og drukket.