Daniel Buren

Installation view from Daniel Buren’s exhibition Trahisons (Betrayals), 2022. The Tourist, Permanenten, Bergen.

1/3

På midten av 1960-tallet begynte Daniel Buren å male på stripete linlerreter som han fant på Marché Saint Pierre i Paris. Det vertikale stripemotivet, et regelmessig mønster av hvite og far-gede striper som hver er 8,7 centimeter bred, løsrev seg snart fra lerretet og fant sin plass i mange ulike kontekster.

Stripene har han senere kalt et «visuelt verktøy», de er både et tegn og et materiale, som i én bevegelse avslører verket og de spesifikke stedene de metodisk er plassert. Burens in situ-arbeid frigjør betrakteren fra rammen og lerretet ved å la han eller henne bevege seg gjennom verket og plassen verket opptar. Slik skapes forutsetningene for en kompleks, åpen, flytende og til syvende og sist ikke-autoritativ lesning av kunstverket.

Etter å ha fullført et verk, fotograferer Buren det, disse bildene kalles Photos-souvenirs – fotosuvenirer. Bildene blir en fragmentert framstilling av verkene, begrenset av kameralinsens innramming, noe som gjeninnfører det ukjente og utilgjengelige som ligger utenfor rammen. Dette er en av mange grunner til at fotosuvenirene ikke kan erstatte den visuelle og fysiske opp-levelsen av selve kunstverket. Fotosuvenirene er verken verket eller dets reproduksjon, de er rett og slett minneenheter, ledetråder, spor eller bevis som hjelper oss med å huske at et eller annet sted i verden eksisterer et verk – eller har eksistert – i hver gitt kontekst.

Buren skrev en introduksjonstekst til boken Photos-Souvenirs, utgitt i 1988, der han ut-dyper ambivalensen til det fotografiske bildet generelt, og spesielt når det brukes som kunstdo-kumentasjon. Denne refleksjonen, som understreker hvordan bildet av et objekt kan forveksles med objektet i seg selv, er fortsatt relevant i en tid da telefon- og dataskjermene våre er hoved-grensesnittet for en overflod av informasjon om kunst – og ofte stedet hvor man først møter et kunstverk.
I et langt rom i Permanenten er fem benker arrangert foran fem sekvenser av fargede vertikale striper, plassert med jevne mellomrom langs veggen. Innenfor dette arrangementet, som kan minne om flere fotostudioer på rad, oppfordres betrakteren til å fange sine egne foto-suvenirer og legge dem til i en lysbildeframvisning som projekteres i det tilstøtende rommet.

Trahisons (betrayals) er utformet for Bergen Assembly, og dette verket lar oss for første gang samtidig oppleve det stedsspesifikke verket og dets fotosuvenirer. Ved å gjøre det mulig for betrakteren å presentere sine egne fotografier – suvenirer fra måten de så på arbeidet hans på – inviterer Buren oss til å reflektere, med en humoristisk vri, over rollen til de utallige bildene som omgir oss i hverdagen, og over deres uunngåelige bedrag i det at de er ute av stand til å gjengi (å returnere) våre kroppslige erfaringer.

Turisten
Permanenten
(KODE 1)
Nordahl Bruns gate 9
5014 Bergen
nettside →

Kunstnerbiografi

Daniel Buren har skapt noen av de mest gjenkjennelige offentlige kunstprosjektene, intervensjonene og kritiske tekstene de siste femti årene. Burens kunstverk leker med forholdet mellom kunsten og strukturene som rammer den inn, med fokus på hvordan vi ser på og oppfatter kunst.

I 1965 begynte han å utvikle konseptet om «grad null av maleri» («zero degree of painting»). Han forlot studioet sitt i 1967 for å jobbe in situ. Buren bruker 8,7 cm brede vertikale striper, vekselvis hvite og fargede, som et «visuelt verktøy» for å undersøke detaljene på stedet der han jobber. Buren behandler mediene han jobber med som utskiftbare. Han tar maleri inn i arkitektur, samtidig som han utnytter skulpturens fysiske, teatralske og romlige potensiale.

Ved å løse opp klare grenser på denne måten tar Buren i bruk rom på sin egen måte, og blottlegger deres sosiale og fysiske natur for å forbinde kunsten med livet. Med sitt store repertoar av estetiske og konseptuelle effekter har han skapt verk som blir kontroversielle på grunn av at de er så nyskapende, for eksempel det uformelig hengende lerretet på Solomon Guggenheim Museum, New York (1971), eller rutenettet med svart-hvite stripete søyler laget på offentlig oppdrag til gårdsplassen til Palais-Royal i Paris (1986).

Andre verk er mer lekne, som Burens seil til barnebåter (1975/2022) og flaggene ved Himmeltempelet i Beijing (2004). Buren leker også med lys, som er et svært viktig element i arbeidet hans – for eksempel for Monumenta 2012, designet for Grand Palais i Paris. Buren ble tildelt Gulløven for beste paviljong da han representerte Frankrike på den 42. Venezia-biennalen i 1986, og i 2007 mottok han Praemium Imperiale av keiseren av Japan.