Et utvalg kullskulpturer laget av kullgruvearbeidere

Installation view from Art from the Depths of the Mines, vernacular sculptures by coal miners, The Coalman, 2022 at Gyldenpris Kunsthall, Bergen.

1/3

I den første halvdelen av 1800-tallet spredte industrialiseringen seg raskt i Europa. Dette ble også startskuddet for en økonomisk avhengighet av kull som fremdeles er gjeldende. Utover på 1800-tallet førte det fysisk tunge og farlige arbeidet i kullgruvene til en rekke streiker. Det utviklet seg en solidaritet gruvearbeiderne mellom, og denne kulturen knyttet til gruvedrift har vært av stor politisk betydning. Gruvearbeiderne skapte sine egne tradisjoner, riter, trossystemer – og sin egen kunst. Der de underste jordlagene har blitt utvunnet, har også kullgruvearbeiderne skåret ut skulpturer av kullet. De skaper både relieffskulpturer eller ikoner som viser dagligdagse situasjoner, innhøsting, arbeidere, elskere, musikere, barn og Sankta Barbara – gruvearbeidernes skytshelgen. Selvrepresentasjonene som er skåret ut av et materiale som er millioner av år gammelt og krever så mye å utvinne, er spesielt rørende.

Gruvedriften gikk kraftig ned i andre halvdel av 1900-tallet, og denne tradisjonen forsvant, bortsett fra i Slilesia (Śląsk på polsk, Schlesien på tysk), som er Europas største område for utvinning og behandling av dampkull og kokskull. Over 70 000 mennesker jobber fremdeles i gruvene her. Under kommunismen utviklet gruvearbeidere sine egne amatørkunstgrupper i knyttet til gruvesamfunn, der de arrangerte kveldskurs i ulike kunstarter. Mange talentfulle kunstnere har kommet ut av denne situasjonen, selv om de fleste skaperne av disse kunstverkene forblir anonyme.

Som en del av utstillingen om Kullmannen er et utvalg slike skulpturer av samlet i Gyldenpris Kunsthall. Disse fremstillingene av livet i et svært karakteristisk arbeidersamfunn minner oss på hvor viktig kunsten er for fellesskapsfølelsen i ethvert samfunn.

Kullmannen
Gyldenpris Kunsthall
Lien 79
5057 Bergen
nettside →