Bernhard Martin

Installation view from Bernhard Martin’s exhibition, 2022 The Bonimenteur, Bergen Kunsthall

1/3

Bernhard Martin maler scener med fantastiske bilder og drømmeaktige figurer, fulle av farger og tonaliteter. Bildene tematiserer fantasi og lettsindighet, men hentyder også til reelt materielt begjær, som lengselen etter penger eller statussymboler som smykker. Med kyndige, maleriske grep representerer maleriene også Lurendreieren: De lokker oss inn i en verden av overflod, selv om ikke alt som glitrer, er gull.

På flere av lerretene som vises i Bergen Kunsthall, er hånden en gjentagende figur, ofte løsrevet fra menneskekroppen. Bernhard Martins hender gjengir kroppslige uttrykk og framstilles lokkende eller som om de er i ferd med å fange noe eller oppfylle et ønske. I det ene maleriet er en finger i ferd med å gripe fatt i en 200 Euro-seddel som svever mellom dinglende mark på kroker. Med denne adskillelsen av hånden fra kroppen og sinnet ser Martin ut til å hevde at hendene kan materialisere begjær, de lokker oss inn med visuell magi.

Bernhard Martins interesse for teknikker for malerisk fiksjon plasserer ham i en lang tradisjon av illusjonsmaleri. Kunstnere på1500- og 1600-tallet, som Hans Holbein den yngre og Clara Peeters, malte motiver av vanitas (latinsk for «tom») for å illustrere den bibelske forestillingen om at «alt er forfengelighet». Typiske vanitas-motiver var skjell, smykker og penger, som en påminnelse om dødens uunngåelighet og at det finnes viktigere ting i livet enn materielle goder.

Martins egne vanitas-scener er allikevel ikke skapt for å moralisere, men for å visualisere dybden og omfanget av menneskelig fantasi. Maleriene hans viser hvordan illusjonen og sannheten er uadskillelige, og de artikulerer en viktig side av Lurendreieren: historiefortelling som en metode for verdensbygging. Scenene viser hvordan det å bli lurt kan skape uventet glede, for eksempel når vi blir fortalt en historie vi vet at ikke er sann. Martins verk lokker seerne inn i et fantastisk rike der nytelsen aldri er langt unna.

Lurendreieren
Bergen Kunsthall
Rasmus Meyers allé 5
5015 Bergen
nettside →

Kunstnerbiografi

Bernhard Martin jobber hovedsakelig med oljemalerier der han gjerne blander hybris med selvrefleksjon, men også med skulptur og tegning der han skaper drømmeaktige verdener med fantastisk realisme. Innenfor disse utspiller merkelige narrativer seg på en tåkete og litt uhyggelig måte. I 1980-årene studerte han ved Kunsthochschule Kassel under professoratet til den tyske billedhuggeren Harry Kramer. Med en konseptuell tilnærming til maleriet, som han har beskrevet som en slags «Disney Punk», blunker Martin subtilt til kultur- og kunsthistoriske referanser fra Hans Baldung Grien til Marcel Duchamp, lerretene til Pablo Picasso, diktene til Wilhelm Busch, samt filmene til Quentin Tarantino.

Når det er sagt, reflekterer han hovedsakelig over det som skjer i hans eget nærmiljø, og forteller personlige historier fargelagt av fragmenter fra virkeligheten. Martin jobber ofte i serier, og bruker mye pastelltoner. Hans bisarre universer og landskaper er ofte kryptert med bilder og symboler, som gjerne er psykologiske, dystre og nervepirrende, men også søtt forførende – forestill deg sukkersøte pudderkvaster på et toalettbord og en snoende mark på et fiskesnøre. Maleriene kan forstås som psykologiske og filosofiske observasjoner av teknologi, miljø, kjønn, politikk, økonomi og klasse.

Med utstillingen Kings Corner på MoMA PS1 i 2021 skapte Martin en alternativ virkelighet som ledet tankene mot et wunderkammer – de europeiske raritetskabinettene fra 1500-tallet. Kunstneren har bodd i London i en årrekke, flyttet til Berlin i 2014, og vant i 2015 Fred Thieler-prisen for maleri, med en tilhørende utstilling på Berlinische Galerie.

Figurene i de selvgenererte systemene i Martins uutgrunnelige verdener eksisterer og samhandler i rom som gjerne bryter litt med vanlige verdier og konvensjoner, så arbeidene blir virkelig karakteristiske.