Vinteren i 1917 var komponisten Claude Debussy i stor nød. Han nærmet seg slutten av livet, og ikke bare hadde han gått gjennom en kreftsykdom, han opplevde også ekstrem fattigdom. Den vinteren var blant de kaldeste noensinne i Frankrike, og det var alvorlig kullmangel på grunn av Tysklands okkupasjon i øst i landet. Debussy, som allerede hadde bedt om forskudd fra utgiveren sin, og som uansett frøs for mye til å spille piano, ble nå bokstavelig talt drevet til å tigge om kull for at familien hans skulle overleve den brutale kulden.
Debussy møtte en kulleverandør ved navn Monsieur Croquin. Etter en heftig meningsutveksling preget av intense forhandlinger, skrev Debussy en helt ny musikalsk komposisjon, Les soirs illuminés par l’ardeur du charbon (Kvelder opplyst av brennende kull), som han fullførte i mars 1917 og ga til Croquin som betaling for en pose med kull.
Historien om Debussys partitur presenteres som en del av Kullmannen. Verket utforsker dobbeltheten i kull: Det gir komfort og er en drivkraft for fremskritt, men skaper også avhengighet. Denne avhengigheten fortsetter å definere vårt forhold til kull i dag. Derfor er spørsmål om miljømessige problemer, politiske uroligheter, utnyttelse og marginalitet, samt tidligere symboler på fremskritt flettet inn historien. På Gyldenpris Kunsthall forteller en panelutstilling om Debussys utveksling med Croquin, den gjengir deler av korrespondansen deres, samt gir et innblikk i Debussys nabolag og livet i Paris.
Debussys komposisjoner er kjent for å konstruere fantasifulle verdener gjennom formell eksperimentering, inspirert av poesi og maleri, med mytologiske og romantiske temaer. Debussys korte komposisjon henter tittelen fra en linje av poeten Charles Baudelaire. Den antyder komforten og varmen kullet gir, som på denne tiden var et viktig symbol på teknologisk fremgang. Likevel understreker verkets historie smerten ved å leve uten fysisk og økonomisk stabilitet. Utstillingen viser dermed hvordan avgjørende spørsmål om økonomi, personlige vanskeligheter og miljøproblemer uventet kan påvirke det kreative livet.
Kullmannen
Gyldenpris Kunsthall
Lien 79
5057 Bergen
nettside →
Kunstnerbiografi
Claude Debussy hylles for innovasjoner innen komplekse musikalske harmonier, orkestrering og tonalitet. Han var en av de mest innflytelsesrike komponistene på slutten av det nittende og begynnelsen av det tjuende århundre, og verkene hans er ansett som banebrytende. Selv om han noen ganger refereres til som den første impresjonistiske komponisten, likte ikke Debussy at musikken hans ble kalt impresjonistisk, fordi han mente at det var en overforenkling.
Det ble tidlig oppdaget at Debussy hadde et eksepsjonelt musikalsk talent, og han studerte ved musikkonservatoriet i Paris fra han var ti år gammel – til tross for at han kom fra en familie uten så mye penger. Først studerte han piano, men valgte å spesialisere seg innen nyskapende komposisjon til tross for at lærerne hans var imot det. Under påvirkning av poeter og kunstnere fra symbolismebevegelsen utviklet han sin egen musikalske stil med særegen bruk av femtoneskalaen, brå modulasjoner, bitonalitet og dissonante akkorder. Debussy ble også tidlig påvirket av russisk musikk og tradisjoner fra det fjerne Østen, som han brukte for å utvikle sin egen følelse for harmonier og orkestrering.
Noen samtidskritikere trakk paralleller til billedkunstnere, og sammenlignet stilen hans med Claude Monet, Henry Le Sidaner og Gustav Klimt. Debussy så på den klassiske symfonien som gammeldags, og brukte det som ble referert til som «symfoniske skisser», som en motreaksjon mot Wagner og den tyske musikktradisjonen. Debussy var nesten 40 år da han først oppnådde internasjonal berømmelse med den kritikerroste operaen Pelléas et Mélisande (1902). Hans hovedverk inkluderer Prélude à l’après-midi d’un faune (1894), Deux Arabesques (1888–91), Nocturnes (1892–99), Images (første bok 1901–05; andre bok 1907), La mer (1903–05) og klaververket Préludes (første bok 1909–10; andre bok 1912–13).
Karrieren hans varte i rundt tretti år, før han døde av kreft hjemme i Paris bare 55 år gammel. Mange komponister har blitt sterkt påvirket av Debussys arbeid, blant andre Béla Bartók, Olivier Messiaen, George Benjamin og jazzpianisten og komponisten Bill Evans.
Kommende arrangementer
Utstilling
Arrangementssteder
Exhibitions
Side venues
Dato
Tid
Begivenhet
Sted